computer
Med de mulighetene som digital teknologi gir, er det mulig å tenke seg at læringsplattformer som MOOC i framtiden vil revolusjonere høyere utdanning og erstatte læresteder med nettkurs. Kapasiteten på slike kurs ville i så fall bli enorme, og et mindre antall vitenskapelige ansatte kan nå ut til enormt mange studenter. I kjølvannet av en slik revolusjon kan man se for seg et scenario hvor mange vitenskapelige ansatte blir arbeidsledige. Akkurat som fabrikkarbeidere ble arbeidsledige da automatiseringen inntok produksjonsprosessene. Vel, arbeidsledig er vel ikke den riktige konklusjonen. Men heller, opprådde for nye arbeidsoppgaver. Hva skal undervisere gjøre i stedet?

Arne Krokan forteller om professoren som sluttet ved Standford University og opprettet et nettbasert kurs om kunstig intelligens i bloggen sin. Kurset til denne ex-stanfordprofessoren nådde ut til 160 000 studenter over hele verden. Ja, det er helt sant. Spørsmålet om hva vitenskapelige ansatte ved universiteter skal gjøre hvis det er behov for et eneste verdensdekkende kurs i bedriftsøkonomi i hele verden, er godt plassert i en slik kontekst.

En indisk student forklarer på Youtube hvor fantastisk det har vært for ham å følge denne Sebastian Thrun, professoren fra Stanford og hans kompanjong Peter Norvig fra Google, mens de underviste på det første og største nettbaserte kurset i kunstig intelligens i verden.

Thrun har videre opprettet Udacity. Udacity er markedsført som framtidens høyere utdanning online, tilgjengelig både økonomisk, tidsmessig og for alle. En av Udacitys tidligere studenter gir følgende tilbakemelding:
«What I love about Udacity is that… I can sit down in front of my computer and learn about the world in context».
— GREG

Udacity tilbyr “learn by doing” med interaktive prosjektbaserte øvelser, videoer som gjør læring gøy, engasjerte instruktører, realistiske eksempler og virtuelle feltreiser, forum og møtepunkter med andre engasjerte medstudenter, som kan være en støtte i læreprosessen. Alt dette i kurs om computerscience, matematikk og statistikk.

Det sies at Thrun forlot Stanford University grunnet endrede systemiske og økonomiske rammer for undervisning og læring, som ikke lenger la til rette for hverken studenter eller lærerkrefter, og etter Sartes begreper hadde skapt en eksistensiell knapphet.En knapphet som får Sebastian Thrun til å hevde at universitetet ikke lenger er egnet for læring. Han mener faktisk at forelesningen er død, og derfor bør erstattes av åpne verdensdekkende online kurs. Man skal høre på Thrun, for han er rangert blant de 100 mest innflytelsesrike tenkerne i verden.

Vi er vant til å være i en setting der læreren er i samme rom som oss fysisk. Og vi sitter sammen med medelever, som vi lærer sammen med. Professor John Hattie viser i sitt enestående studie om hvilke faktorer som bidrar til bedre læring hos elever det vi kanskje allerede har visst hele tiden. Han gjennomgikk 800 metaanalyser og kom fram til at det er kvaliteten på læreren som gir best resultater. Ok – hvis vi tar dette videre, at kvaliteten på læreren også i høyere utdanning gir best læring hos studentene, vil nettbaserte kurs bidra til at flere får tilgang til de beste lærerne. Som «The faculty project» tilbyr. De tilbyr de beste og ledende professorer i verden i fag som historie, økonomi, litteratur, statsvitenskap, religion, sosialantropologi, helsevitenskap. En slik revolusjon vil vi jo ha. Spørsmålet om alle de andre lærerne mister jobben, henger jo fremdeles i lufta.

Det er lite trolig at Udacity revolusjonerer utdanningssystemet slik at universitetene forsvinner. Vitenskapelige ansatte blir nok heller ikke opprådde for oppgaver og universitetet som institusjon består, og da ganske sikkert med flere måter å studere på, både nettstudier og forelesninger om hverandre. Sebastian Thrun sitt online kurs om kunstig intelligens kan hende oppnår de beste resultater både strategisk (de beste foreleserne) og idealistisk ( nå alle) på en digitalisert læreplattform. Likevel tror jeg ikke at en slik utvikling vil gjelde alle fagdisipliner. Alle kunnskap egner seg ikke for skjermet undervisning.

Medisinutdanningen er et godt eksempel på at utdanning må etableres i en realistisk sosial setting og i samhandling med arbeidslivet. Medisinstudenter ved NTNU får undervisning ved St. Olavs Hospital i grupper. På denne måten blir studentene også kjent med arbeidslivet og medstudenter, og kompetansen deres aktualiseres og valideres ved at den skjer på den arena studentene skal jobbe. Universitetene isolerer seg ikke lenger fra samfunn eller arbeidsliv.

Universitetet i Agder har som strategi en nærmere samhandling med regionen det ligger i; både med nærings- og arbeidsliv. Dette fordi universitetet har sterk betydning både økonomisk, kulturelt og sosialt i sin region. I retur får utdanninger gode innspill til utvikling av studieprogrammer og forskningsvirksomhet. Universitetet har en samfunnsrolle som ikke kan erstattes av online studier uten tilhørighet til en utdanningsinstitusjon.

Det sies at universitetene i mindre grad blir nasjonale framover, og at de i større grad må samhandle både regionalt og internasjonalt. Man kan da se for seg at internasjonalt tilgjengelige nettstudier vil supplere regionale strategier. Noen studiepoeng fra Standford University kan være med på å gi en individuell vri på kompetansen din og bidra til at du skiller deg ut i mengden. Digitale læringsplattformer kan slik bidra i rekrutteringsarbeid til universiteter. Lager NTNU et godt internasjonalt kurs, kan det gi flere studenter in persona i Trondheim?

Utviklingen innen utdanningssektoren for høyere utdanning beveger seg ikke i retning av individuell skjermet undervisning. Hva så med skjermet individuell læring; altså online studering foran PC-skjermen din? Er det å foretrekke?

Da jeg begynte å studere ved universitetet hørte jeg for første gang om filosofene Platon og Aristoteles. Jeg ble fasinert av Platons dia-log, som betyr «igjennom»-«samtale», og Arisoteles filosofiske spørsmål. I hvor stor grad er dialogen mulig i de sosiale media? Den spontane diskusjonen mellom flere mennesker?

Sosiale media gir oss muligheter til å kommunisere mere og oftere med hverandre, men følger det muligheter for bedre kommunikasjon? Forresten: hvordan viser man at man lytter når man sitter på FB? Umulig, sier du. Enig! Pc-skjermen erstatter verken dialog, samtaler eller diskusjoner, slik jeg er vant med å delta i dialog, samtaler og diskusjoner med nærvær. Og jeg tror ikke det blir mindre viktig å være en god kommunikator og lytter. I ett halvt år engang hadde jeg en leder som kommuniserte med meg kun på e-post. Det var ikke særlig oppbyggelig.

Den verdenskjente filosofen og fysikeren David Bohm (1917-1992) mener at det aldri har det vært mer påkrevet å kunne lytte til hverandre og kommunisere med hverandre som nå. Aldri har vi hatt mer komplekse problemer å takle i organisasjoner, i næringsliv og politikk og i samfunnet generelt, hevdet han. Bohm arbeidet også i flere tiår med kreativ dialog som metode til god kommunikasjon, og ga ut en god bok om hvor viktig kommunikasjon er også for selvutvikling.