Show Menu

Blade runners – politiet i 2020?

Opprinnelig lagt ut på Marie SOS6601: Det er seks år til 2019. Det året som science fiction-filmen Blade Runner, som kom i 1982, utspilte seg i. I Ridley Scotts dystre framtidsversjon svevde flygende biler over et nedtrykkende og skremmende bylandskap i Los Angeles med høye skyskrapere og flammende tårn i et rødlig lys under en smogfull himmel. Der flyr filmens hovedrolle, politimannen og blade runneren Deckard, spilt av Harrison Ford. Han har fått i oppdrag å finne en gruppe replikanter eller androider som har tatt seg ned til jorda fra en koloni ute i verdensrommet. Harrison Ford svever i lufta i sin flyvende bil på jakt etter replikantene. Harrison Fords…

Les mer

Eksamen #SOS6501

Det er seks år til 2019. Det året som science fiction-filmen Blade Runner, som kom i 1982, utspilte seg i. I Ridley Scotts dystre framtidsversjon svevde flygende biler over et nedtrykkende og skremmende bylandskap i Los Angeles med høye skyskrapere og flammende tårn i et rødlig lys under en smogfull himmel. Der flyr filmens hovedrolle, politimannen og blade runneren Deckard, spilt av Harrison Ford. Han har fått i oppdrag å finne en gruppe replikanter eller androider som har tatt seg ned til jorda fra en koloni ute i verdensrommet. Harrison Ford svever i lufta i sin flyvende bil på jakt etter replikantene. Harrison Fords Deckard er en politimann med stort…

Les mer

Robotene kommer

Robotene kommer. Det er sant. Science fiction filmen Blade Runner fra 1982 med kjekke Harrison Ford i den menneskelige hovedrollen og andriodene, de menneskelignende robotene, er kanskje ikke så langt unna? Jeg har sett kun en robot i levende live. I en hage her på Lade kjører den av seg selv på den store grønne plenen om sommeren. Den ser ut som en stor svart bille og den klipper plenen. «Grasklipperbillen» kjører sakte rett fram, svinger til høyre, så rett fram, blir stående og «stampe» før den rygger, så snur den til venstre og kjører klippende videre. Den er en grundig og pliktoppfyllende gartner, der den non-stop kjører over hele…

Les mer

Skjermet læring

Med de mulighetene som digital teknologi gir, er det mulig å tenke seg at læringsplattformer som MOOC i framtiden vil revolusjonere høyere utdanning og erstatte læresteder med nettkurs. Kapasiteten på slike kurs ville i så fall bli enorme, og et mindre antall vitenskapelige ansatte kan nå ut til enormt mange studenter. I kjølvannet av en slik revolusjon kan man se for seg et scenario hvor mange vitenskapelige ansatte blir arbeidsledige. Akkurat som fabrikkarbeidere ble arbeidsledige da automatiseringen inntok produksjonsprosessene. Vel, arbeidsledig er vel ikke den riktige konklusjonen. Men heller, opprådde for nye arbeidsoppgaver. Hva skal undervisere gjøre i stedet? Arne Krokan forteller om professoren som sluttet ved Standford University og…

Les mer

Vidunderlige nye nettverden?

New York Times Paul Boutin skriver i artikkelen The Law of Online Sharing den 20. desember 2011, at det vil ta slutt en gang. Han siterer Gordon Moore, som sier: “It can’t continue forever. The nature of exponentials is that you can push them out and eventually disaster happens”. Moore var pioneer allerede på 60-tallet for å ha utviklet prosessoren til computeren. I kjølvannet oppstod Moores lov, om at teknologien hvert annet år vil få bedre kapasitet, bli billigere og slik mer tilgjengelig for flere og flere mennesker. En annen form for eksponentiell utvikling, har Facebooks Mark Zuckerberg lansert, også i sin egen lov om at hvert år i den…

Les mer

På hjul med McLuhan og Illich

Hva er MOOC? Assosiasjonen jeg fikk for to uker siden var norske vesker av merket «MOO» uten «C» riktignok. MOOC er langt ifra en veske, heller ingen ting, men en gigantisk digital læreplattform hvor du kan komme sammen med flere andre interessefeller i et nettverk, for å lære mer om et eller flere felles tema. Akronymet MOOC er kort for Massively Open Online Classes. Intensjonen med MOOC er å dele bidrag (tekst, video fra undervisning mm) om felles interesser. Og slik lære mer. I 2012 skriver The New York Times at MOOC vokser raskere enn Facebook. Ivan Illich beskrev en slags MOOC allerede i 1971. Den østeriske filosofen formulerte i…

Les mer

Digitale utsikter og etikk – #SOS6501

Egentlig er det helt vilt for ikke å si for abstrakt å skulle forestille seg hvordan den digitale teknologien vil forandre samfunnet, samværsmåter og arbeidsprosesser. For å begripe digitale framtidsmuligheter, kan «science fiction»-filmen kanskje gi noen pekepinner på hvordan framtiden blir. Eller denne stripen: Fra jordbruks- til digitalt nettsamfunn – ny bok, ett av Arne Krokans blogginnlegg om den digitale framtiden handler blant annet om framtidens arbeidsliv med mindre behov for hender. I stripen bruker begge damene hendene, men på ulike måter. Det ser nå forresten ut som de to eldre damene strikker etter samme mønster, det er bare hjelpemidlene som er forskjellige. Forskjellen er at hun til høyre bruker…

Les mer

Haiku om datamaskiner – #SOS6501

Det er tirsdag på nyåret i 2013. Jeg sitter i Oslo, og har fått i oppdrag å blogge. Hjelp! eller rettere sagt, det er jo til hjelp å kaste seg ut i det ukjente. Nå skal jeg rett og slett blogge. Om hva da? Om kurset selvfølgelig.  Jeg får det ikke til i samme takt som de andre på kurset i Teknologiendring og samfunnsutvikling #SOS6501, som oppretter blogg og skriver i vei om kurset. Jeg oppretter riktignok en blogg, men finner den ikke igjen, og skriver derfor heller ingenting. Det blir bare forsøk etter forsøk med brukernavn og passord, og nettadressen hvor bloggverktøyet ligger, flyter. Det ble ingen blogg, selv om…

Les mer