Egentlig er det helt vilt for ikke å si for abstrakt å skulle forestille seg hvordan den digitale teknologien vil forandre samfunnet, samværsmåter og arbeidsprosesser. For å begripe digitale framtidsmuligheter, kan «science fiction»-filmen kanskje gi noen pekepinner på hvordan framtiden blir. Eller denne stripen:
digital strikking

Fra jordbruks- til digitalt nettsamfunn – ny bok, ett av Arne Krokans blogginnlegg om den digitale framtiden handler blant annet om framtidens arbeidsliv med mindre behov for hender. I stripen bruker begge damene hendene, men på ulike måter. Det ser nå forresten ut som de to eldre damene strikker etter samme mønster, det er bare hjelpemidlene som er forskjellige. Forskjellen er at hun til høyre bruker et digitalt medium for å produsere strikkesokkene og håper kanskje å få sokker med 3Dprint.

Det får meg til å undres om det også blir mindre behov for mennesket sånn generelt, når digitale teknologier skyver oss unna? For en skummel tanke at robotene skulle overta, science-fictionfilmen får jo rett da, eller rettere sagt forfatter og manusforfatter.

Det er litt vilt å begynne å fundere på hvordan verden kan forandre seg. Skal dokumenter bli overflødige? En umulig tanke ikke sant? Likevel skriver Krokan at med Web 3.0, en semantisk web, at dokumentet mister funksjonalitet og betydning, fordi informasjonselementer kan hentes ut fra ulike kontekster og settes sammen på nytt. Av deg. Etter ditt ønske.

Det er veldig interessant å lese Arne Krokans beskrivelser av hva nye digitale media åpner opp for av muligheter – frigjøre hender fra slitsomt produksjonsarbeid ved å automatisere med robotarmer, som nederlendernes produksjon av Phillips-produkter. 28 robotarmer har erstattet hundrevis av menneskehender, kinesiske sådan som også produserer Phillips-produkter.

Og Kellys «Teknium» – for en tanke, mennesket er lik teknologi, teknologi er altså like naturlig som mennesket, for teknologi er menneskeskapt og stort sett alt det vi omgir oss med er teknologi. Til og med tilberedelse av mat er teknologi. Det er litt vanskelig å se det naturlige i robotarmer, her jeg sitter med et halvt øye på «Ut i naturen» og bilder av ulv som uler, og de mest monogame vesener på jorda. Det interessante er likevel hvordan kulturen vår vil endre seg om menneskehender erstattes av roboter på visse områder.

Det hadde vært til god hjelp om roboter overtok vaskejobber. NAVs statitikk over muskel- og skjelettplager som årsak til sykemeldinger hadde kanskje da vist en nedgang i slike plager? Men er det like bra om roboter erstattet omsorg i helsesektoren? Serverte eldre beboere på sykehjemmene alle måltidene? Når mange av de eldre sitter alene mesteparten av dagene sine der.

Nye teknologiske muligheter kommer før forståelsen av tjenesten, skriver Arne Krokan. Derfor er det viktig at vi får delta i en offentlig diskusjon om hvordan det samfunnsmessig er smart å bruke den nye teknologien, mener jeg. Den nye teknologien vil påvirke samhandling både på godt og vondt, og med debatt og diskusjon kan vi unngå trasige resultater, som for eksempel hvis det blir for lite av sosialt fellesskap med robotassistert hjelp. Det er behov for sosiale og etiske rammer for nye digitale muligheter for å innskrenke utilsiktede resultater som isolasjon og sosial deprivasjon. Andre trasige resultater er om digitaliseringen automatiserer saksbehandling i offentlig etat etter rigide regler, og slik gir utilsiktede resultater når det faglige erfaringsbaserte skjønnet forsvinner. Ta for eksempel markeringene i flere byer i går tirsdag den 14.1.13 mot utvisningsvedtak av asylbarn. Her var det riktignok ikke automatiserte prosesser som hadde fattet vedtak, men det var tydelig at rigide regler hadde forrang foran hensynet til den enkelte sin livssituasjon. En trøst da at Krokan henviser til Levy og Murnane (2004) som har kapitlet «Why People still Matter» i boka si om den nye arbeidsdelingen (The New Division of Labour). Det er neste så det ble en litt ironisk svung over den tittelen.

Nye digitale medier vil endre menneskelig interaksjon og kulturforståelse, og som den optimisten jeg er, tror jeg det går bra. Hør bare hva Sebastian Thrun, som underviste i kunstig intelligens ved Stanford University har fått til: han har demokratisert utdanning, og innskrenket elitetanken ved å tilby digital utdanning til 160.000 studenter om hvordan du kan programmere en bil som kan kjøre alene i trafikken. Glimrende.

En annen besnærende mulighet som digital teknologi gir, er «data mining». Digital teknologi gir metoder som kan finne mønstre i ustrukturerte data, og slik kan nye tjenester systematisere det datatilfanget som fins på nettet til å lage avanserte analyser som kan forutsi hendelser som holder på å skje eller som skjer i framtiden. Datatilfanget kan gi analyser som utkonkurrerer intuisjon og fagkunnskap. Det svenske selskapet Recorded Future bruker statistiske og lingvistiske data fra nettet for å lage analyser. Styrken i denne metoden er beskrevet av James Surowiecki i boka hans «The Wisdom of Crowds» fra 2004. I gruppe vet vi mer enn om vi er alene eller få. Det er innsikten som vi har til sammen, som kommer nærmest sannheten. Også her er det muligheter for å misbruke teknologien, hva om slike metoder kom i hendene på en regjering som ville kontrollere ytrings- og handlingsfrihet hos enkelte grupper eller enkeltpersoner. Digital teknologi gir ikke bare muligheter, den krever også etisk bevisstgjøring.

Reklamer