hemorrider
New York Times Paul Boutin skriver i artikkelen The Law of Online Sharing den 20. desember 2011, at det vil ta slutt en gang. Han siterer Gordon Moore, som sier: “It can’t continue forever. The nature of exponentials is that you can push them out and eventually disaster happens”. Moore var pioneer allerede på 60-tallet for å ha utviklet prosessoren til computeren. I kjølvannet oppstod Moores lov, om at teknologien hvert annet år vil få bedre kapasitet, bli billigere og slik mer tilgjengelig for flere og flere mennesker. En annen form for eksponentiell utvikling, har Facebooks Mark Zuckerberg lansert, også i sin egen lov om at hvert år i den nærmeste framtid vil mengden av informasjon som du deler i sosiale nettmedia fordobles. Moores tilgjengelig teknologi har forresten muliggjort at Zuckerbergs delingskurve peker mot himmelen; bruk av sosiale media øker.

Illustrasjonen til Boutins artikkel er et bilde av et hus med et stort neonskilt på taket som sier: ME open 24 HRS. Det går en pil ned mot taket, og trolig mot ME som er inne i huset sitt online 24 timer i døgnet – altså konstant. Uhyggelig, men framtiden hvis det går som Zuckerberg predikerer.

Boutin gjør et poeng av at det er vår evne til å bry oss (caring) og vårt behov for oppmerksomhet, som har ført til at vi sitter mer og mer online. Zuckerberg utnytter oss når han spiller på den psykologiske mekanismen, Skinners klassiske betinging, i sitt Like-regime. Å dele noe på Facebook og få positiv respons på dette i form av venners Like, øker behovet for mer oppmerksomhet, og slik ruller snøballen. Veksten kalles eksponentiell. Det betyr at en størrelse øker med en fast prosent over like store tidsrom. Zuckerberg snakker om en dobling av facebookdelt informasjon i året. Det kan det bli mange reklamer av.

Det ser ut for at framtidens deling til og med kan ligge utenfor vår kontroll, noe som av personvernhensyn bør få klokkene til å ringe. Spotify og Facebook har sammen utviklet frictionless sharing, en måte å øke deling på. Og en måte å følge Zuckerbergs lovmessighet på. Når du har hørt på musikk på Spotify via Facebook deles dette med vennene dine uten at du selv må trykke på «dele»-knappen. Facebook gjør det for deg. Filmnettstedet Netflix deler gjerne hvilke filmer du ser alene eller i selskap med vennene dine på Facebook, unntatt om du trykker på knappen «ikke del» da. Apples GPS-tjeneste «Find my Friends» ble parodiert av Southpark-temaet som animerte en slem Steve Jobs, som visste «Where everybody in the world is right now». Å dele musikk og film, er kanskje ikke det verste, når vi i vesten ikke sensurerer kinofilmer. Da kan vi se på hva vi vil uten risiko. Og vi kan høre på den musikken vi vil. Frihet og åpenhet på nettet krever et like åpent og fritt samfunn for å redusere misbruk av informasjon generert og lagret av og i sosiale nettmedia. Hva om samfunnet blir mer restriktivt, kan vi være like fri til å dele hva vi vil på nettet?

Andre sider ved Facebook reiser andre spørsmål. Dess mer informasjon Zuckerberg samler inn, dess mer målrettet blir reklamen, og vi blir i større grad brukt i en kommersiell handel, som Zuckerberg tjener på. I en slik kontekst blir målsettingen om et sosialt nettmedia for «sharing» og «caring» redusert til en sosial kanal for kommersielle interesser. Synes vi det er greit så lenge vi får oppmerksomhet?

Zuckerberg legger til rette for økt bruk av sosiale nettmedia, men det er vi som opprettholder at vekstkurven beveger seg oppover. Inntil videre. Fordi vi liker oppmerksomhet. Hva slags informasjon deler vi forresten for at vekstkurven skal bevege seg oppover? Og hvem er det som deler?

Bloggeren Vampus mener i mindre grad at sosiale media i mindre grad bør frambringe hallelujaropene. Vi delte da informasjon før sosiale media også. Verden ble ikke ny av at vi fikk sosiale media, og sosiale media er heller ikke svaret uansett spørsmål. Aktivitet på sosiale media vil likevel øke inntil videre. På Wikipedia forklares eksponentiell utvikling med dette eksemplet:

Uhemmet vekst av bakterier er et eksempel på eksponentiell vekst. Det skjer når en bakteriekultur dyrkes frem i en skål. Formeringen hos bakterier skjer ved at de deler seg. Tallet på bakterier blir fordoblet med jevne mellomrom, for eksempel hver time. En eksponentiell vekst med denne hastigheten vil føre til at én bakterie blir til over 8 millioner bakterier på et døgn. På den måten vil bakterier kunne spre seg raskt, og det er derfor viktig med god hygiene som for eksempel å vaske hender før man lager mat og etter å ha vært på do.

Denne bakterieanalogien gir et bilde på at innholdet på sosiale media ikke bør være uten interesse. Reklame kan irriter de fleste, som en uhemmet vekst av bakterier. Det jeg er mest bekymret for er hva vi skal dele mer av og bruke mere tid på. Orker vi det da? MOOC er en sosial læringsplattform, omtalt i innlegget mitt På hjul med McLuhan og Illich

Et slikt digitalt verktøy kan ha enorme vekstpotensial, fordi det er nyttig og meningsfullt. Facebook kan også være nyttig enn så lenge. I hvor stor grad det er nyttig avhenger imidlertid av hva vi deler der. Og hva vi får av informasjon utenom reklame og statusoppdateringer om hva noen spiste til middag. Fyller Facebook et behov vi egentlig ikke trenger er det vi gjør der inne kun respons på stimulus, blir vi veldig enkle og konforme. Og samfunnet blir enkelt og konformt, neste litt Huxleys vidunderlige nye verden. Eller? Boutin slår fast at det finnes en grense for all slags vekst. Heldigvis. Boutin mener likevel at Zuckerbergs lov om sosial deling, er en nyttig måte å tenke om økning i bruk av sosiale media akkurat nå.

Reklamer