robot 1

Robotene kommer. Det er sant. Science fiction filmen Blade Runner fra 1982 med kjekke Harrison Ford i den menneskelige hovedrollen og andriodene, de menneskelignende robotene, er kanskje ikke så langt unna?

Jeg har sett kun en robot i levende live. I en hage her på Lade kjører den av seg selv på den store grønne plenen om sommeren. Den ser ut som en stor svart bille og den klipper plenen. «Grasklipperbillen» kjører sakte rett fram, svinger til høyre, så rett fram, blir stående og «stampe» før den rygger, så snur den til venstre og kjører klippende videre. Den er en grundig og pliktoppfyllende gartner, der den non-stop kjører over hele plenen dag ut og dag inn. Jeg har ikke sett den stoppe, kanskje bare et menneske kan stoppe den?

Robot kommer fra det tsjekkiske ordet «robota» som betyr arbeid. Det passer jo fint, for robotene kommer for å hjelpe oss mennesker. Ikke som i Blade Runner der androidene prøvde å ta over jorda. Sånn blir de t ikke, selv om man ved å lese Kevin Kellys artikkel «Better Than Human: Why Robots Will — And Must — Take Our Jobs» kan få ett inntrykk av at nå står jobbene våre i fare, og vi mennesker må finne på noe nytt å gjøre fordi robotene kommer og tar jobbene våre. Det er altså ikke svenskene eller polakkene vi skal frykte framover. Kelly trøster oss litt når han skriver at robotene ikke vil være i stand til å bestemme for oss hva vi skal finne på å gjøre i stedet. Det er det fortsatt bare vi menneskene som kan.

Kommer det til å gå androider på jorda? Nei, men vi kommer til å utvikle og å ta i bruk roboter på mange områder i framtiden. Til og med regjeringen har fått med seg at roboter er framtiden. I NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg omtales robot-teknologi som en ny teknologistøtte i hovedkategori 3. Det omtalte samfunnsområdet er helsesektoren. Med tanke på denne sektoren med knappe ressurser og tidspress, er det ikke urimelig å tenke seg at roboter kan hjelpe til. Og slik redusere tidspress, men også bidra til at budsjettene holdes. Med en engangsutgift på en robot (vel, den trenger kanskje service av og til) vil lønnsutgifter og kostnader ved sykefravær bespares.

I dag er det for eksempel roboter i bruk i helsevesenet, på operasjonssalen, i terapi med autistiske barn, i omsorgen av demente, og på gressplener på Lade i Trondheim. Roboten «Ubi» lærer amerikanske barn å forstå ord. I noen tilfeller kan roboten gjøre en bedre jobb enn mennesker, som roboten Kaspar, som hjelper autistiske barn i Storbritannia å ta imot en klem. Kaspar har ikke så mange ansiktsuttrykk, og den verken forvirrer eller skremmer de autistiske barna, som blir trygge på det stive og uttrykksløse ansiktet til robot Kaspar, og interagerer med ham.

Ingen av dagens roboter har menneskelige trekk, selv om noen ser ut som dukker, og det er ikke sikkert at de noen gang kommer til å få det heller. Det er bedre enn som så. Teknologene er i ferd med å utvikle roboter utstyrt med kunstig intelligens, med «situasjonsforståelse» for å tilpasse seg sosiale situasjoner uten å irritere oss menneskene med sin monotone, repetitive og generaliserende framferd. Som sykehusroboten, som vasker gulv og deler ut medisiner til pasientene, men som sykepleierne irriterer seg over, fordi den ikke forstår deres situasjon. Teknologene tenker seg at de klarer å lage humanoide roboter, som skal gjøre det vi gjør og lære av sine feil.

Etiske, filosofiske, moralske og juridiske dilemma oppstår når en maskin skal gjøre noen av jobbene våre. Hvis demente skal avspises med en robot som eneste kontakt på sykehjemmet, fører vi de svakeste blant oss bak lyset. Det er etisk betenkelig om utviklingen av sosial relasjonsteknologi ikke problematiserer roboter versus menneskelig kontakt. Det er urimelig å sammenligne mennesker og maskiner, og menneskelig kontakt kan aldri erstattes med robotkontakt. Men deler alle min oppfatning?

Robotene kommer ikke for å tar over jobbene våre, selv om teknologene som lager dem kaller robotteknologisk utvikling for utvikling av relasjonsteknologi. Robotene utvikles etter behov og ressurser. De er verktøy, som vaskemaskinen. Eller kirurgens kniv. Selv om deler av et kirurgisk inngrep er robotisert, vil ikke framtiden bli slik at hele inngrepet automatiseres. Det er vel lite trolig at det kirurgiske miljøet går med på det. For ikke å nevne pasienten. Robotene kan utføre handlinger vi ikke vil bruke tiden til, som å skru i skruer. Eller handlinger som de gjør mer nøyaktig enn oss, som kirurgroboten. Eller handlinger som belaster kroppene våre unødvendig, som en løfterobot i arbeid på et sykehjem.

Kevin Kelly, som i sin artikkel gir inntrykk av at robotene kommer og tar over verden, er teknolog og kan hende er det urimelig å kreve av ham å stille samfunnsmessige spørsmål om hvilke dilemma ny teknologi representerer for oss. Kelly er opptatt av hva som er teknologisk mulig. Og det er interessant. Like interessant er hva vi trenger av teknologisk hjelp framover. Hvilke behov bør løses med robotteknologi?

Førsteamanuensis Ole Petter Wullum ved Institutt for produksjonsdesign ved NTNU, som driver med forskning og undervisning på grenseflatene mellom mennesker og teknologi, mener det kan være lett å bli fanget i hva som er mulig teknologisk. Når roboten skal utvikles med tanke på å hjelp oss, er det vi som bestemmer hva vi er villige til å bruke roboter til.

Robotene bringer med seg etiske og juridiske gråsoner vi ikke engang har drømt om og teknologi kan misbrukes. Det er derfor nødvendig å informere om og reflektere over ulike scenarier der vi mener roboter misbrukes. Også når roboter blir autonome og kan ta faglige beslutninger selv, kommer det til å oppstå situasjoner som krever en annen juss og en større etisk bevissthet enn den vi har i dag.

Reklamer