blade runner

Det er seks år til 2019. Det året som science fiction-filmen Blade Runner, som kom i 1982, utspilte seg i. I Ridley Scotts dystre framtidsversjon svevde flygende biler over et nedtrykkende og skremmende bylandskap i Los Angeles med høye skyskrapere og flammende tårn i et rødlig lys under en smogfull himmel. Der flyr filmens hovedrolle, politimannen og blade runneren Deckard, spilt av Harrison Ford. Han har fått i oppdrag å finne en gruppe replikanter eller androider som har tatt seg ned til jorda fra en koloni ute i verdensrommet. Harrison Ford svever i lufta i sin flyvende bil på jakt etter replikantene. Harrison Fords Deckard er en politimann med stort ansvar og mye myndighet. Han løser oppdrag fra den flyvende bilen sin. Science fiction-film er fabelprosa om fantastiske reiser, utopier, dystopier og teknologivisjoner der teknologiske nyvinninger og deres innvirkning på samfunnet sentrale temaer.

Det er svært lite trolig at filmen Blade Runner gir et realistisk bilde på hvordan verden ser ut i 2019, men blade runneren og politimannens måte å arbeide på i filmen er ikke helt urealistisk. I rapporten «Politiet mot 2020» fra 2008 presenteres framtidstanker om teknologi og hvordan politiet bør tilpasse egen organisasjonsstruktur framover. Rapporten framholder at et sentralt tema bør være hvordan politiet arbeider i lokalsamfunnet i stedet for fokus på lokalisering i form av hvor lensmannskontoret eller politistasjonen bør ligge. I stedet for å snakke om politiets lokale tilstedeværelse, skal man i stedet se på hvordan politiet kan være tilstede. Også digitalt. Med IKT-utviklingen kan politiet være til stede på andre måter enn vi er vant med være seg gående politi i gatene, syklende politiet eller politi i patruljebiler. Politiet skal blant annet bli tilgjengelig via nettet og sosiale medier. Noen av politiets oppgaver skal bli digitale og en del av den digitale økonomien, eksempelvis passkontroll. Pass skal kontrolleres digital og ikke av en politimann i framtiden. Den digitale økonomien kan ses som en forlengelse av det som er kalt informasjonsøkonomi (Arne Krokan 2012).

«Det er bitsenes økonomi, en økonomi der fysiske ting er fraværende og der det tradisjonelle arbeidet i stadig større grad blir erstattet av selvbetjente tjenester på nett av bits.» (ibid s. 23)Informasjonsøkonomi er en del av moderne økonomisk teori og omhandler hvordan markeder fungerer når noen vet mer enn andre. Informasjonsøkonomi kan anvendes både på finansielle markeder og utdanningsvalg, på arbeidsmotivasjon og ufrivillig arbeidsløshet» .

Fornyelsen som pågår i forsvaret innebærer omlegging av arbeidet til mer nettbasert arbeid. Dette for å nå målet om en desentralisert organisering. Forskning viser at en desentralisert organisasjon kan gi bedre krisehåndtering, en gevinst som forsvaret forsøker å oppnå ved å digitalisere arbeidsprosesser.

Politiet følger etter Forsvaret. Digitalisering av politiet eller politiet på nett kan bety et desentralisert og mer effektivt politi. I rapporten fra Politidirektoratet «Politiet mot 2020» fra juni 2008 skisseres nødvendig IKT-tiltak for en modernisering av politiet. Deler av tiltakene er i 2013 allerede en realitet. Politiet i Norge har med IKT-løsningen «Mobiliti» fått et mobilt «kontor» med tilgang til relevante datasystem fra iPad i politibilene. Ny teknologi gir dermed politiet mulighet for å skrive rapporter i politibilene såfremt det er nettilgang der politibilen til enhver til befinner seg på oppdrag.

Bruk av ny teknologi kan gi politiet ressursbesparende effekter. Rapporten «Politiet mot 2020» anslår at det i 2008 mangler 2700 stillinger for å fylle behovet for personalressurser. Teknologiutvikling og digitalisering som åpner for nettverkseffekter kan i tillegg til kvantitative effekter gi kvalitative effekter ved når ny teknologi medfører at politiets tilgang til og arbeid med informasjon forbedres. En kan også se for seg at ny teknologi, som gir flere måter å bruke nettet på, setter politiet bedre i stand til å nå målet om en kunnskaps- og lærende organisasjon arbeidet med å bekjempe og forebygge lovbrudd. Etterforskning av nye og krevende lovbruddstyper forutsetter god kompetanse og tilgang til kunnskap om kompliserte lovbruddformer. Resultatet av bruk av ny teknologi kan bli at den sosial kapital i politiet øker både innad i det enkelte politidistrikt og på tvers av politidistriktet, slik at politiet slik blir mer effektive i å forebygge og løse lovbrudd. At politiet i dag allerede er på Twitter og Facebook og er mer tilgjengelige for publikum derifra, kan ha andre effekter som økt tillit til at politiet utfører sitt samfunnsoppdrag på rettferdige måter.

Antall oppgaver som politiet utfører er omfattende, og kriminalitetsbildet øker i varierende grad innen ulike lovbruddsgrupper, samt at politiet står overfor nye lovbruddstyper, som krever ny kompetanse, eksempelvis digitalisert kriminalitet, og annen organisert kriminalitet med internasjonale forgreininger.

Politiets arbeid er informasjonsstyrt, og derfor er det interessant om bruk av ny teknologi kan gjøre politiet bedre i stand til å finne og formidle informasjon for å forbedre egen styring og risikovurdering. Politiets baserer seg mest på erfaringskunnskap, men som en lærende kunnskapsorganisasjon forventes det også at politiet anvender standardisert kunnskap, som hviler på formell kompetanse i motsetning til magefølelse. Standardisert kunnskap innebærer også bruk av standarder og teknologi i motsetning til innskytelser og intuisjon. Den standardiserte kunnskapen krever altså en annen holdning, eksempelvis lojalitet til sannhet og vitenskap i motsetning til lojalitet overfor kollegaer.

Kurset «Teknologiendring og samfunnsutvikling» jeg skal avlegge eksamen i skal gi innsikt i samspillet mellom teknologi og samfunn, og det er lagt særlig vekt på sammenhengene mellom IKT, samfunns- og organisasjonsendring og endringer i økonomien.  I denne besvarelsen vil jeg konsentrer meg om hvordan ny teknologi gir nye muligheter for å bruke nettet til å motta og dele informasjon og å arbeide med kunnskap på standardiserte måter. Siden kurset i særlig grad handler om sentrale trekk ved den kommunikasjons- og informasjonsteknologiske utviklingen, er politiet en interessant analyseenhet, siden politiets resultater hviler på hvor god den informasjon de kan innhent er, i tillegg til  kvaliteten på kommunikasjon både i arbeidsprosesser og overfor publikum.

Politiet er derimot en regelstyrt hierarkisk etat, noe som kan medføre utfordringer når arbeidsprosesser skal endres. Et viktig spørsmål, som for øvrig er for omfattende for denne besvarelsen er om nye kommunikasjons- og informasjonsteknologier vil medføre en mer helhetlig standardisert måte å arbeide med kunnskap på og om ny digital teknologi også fører til endring av ledelsesformer i organisasjonen.

Orlikowski og Iacono (2001) beskriver det komplekse og gjensidige samspillet mellom teknologi og sosiale prosesser i fagteksten «Desperately seeking the «IT» in IT research: A call to theorizing the IT artifact». I forskning på hvilken påvirkning IKT har på en organisasjon, er det vanlig med to ulike perspektiver; enten at teknologien kan løse alle utfordringer eller at sosiale prosesser er det eneste avgjørende for om IKT «virker». Orlikowski mener at den beste tilnærming til forskning på dette, er å se på kvaliteten på samspillet mellom teknologi, sosiale samspill og mennesket i organisasjonen. Det er utfallet av dette samspillet som avgjør om ny teknologi endrer arbeidsprosesser.

Er ikke teknologien enkel å bruke eller fører den ikke til en forenklet arbeidsprosess, kan det være vanskelig for en organisasjon å tvinge den nye teknologien på sine ansatte. Motsatt, hvis ledelsen i en organisasjon ikke legger til rette for bruk av ny teknologi for å forenkle arbeidsprosesser, kan forsøk på å innføre ny teknologi havarere. Clay Shirkeys tese om at vi først skaper teknologi, så former teknologien oss er en grov forenkling av dette komplekse samspillet.

I prosessen fra teknologien er skapt og til at arbeidsprosesser lar seg forme av teknologien, er det flere runder med prøving og feiling. Chae og Pool (2005) viser at ny teknologi alltid er problematisk sett i lys av tidligere eksisterende systemer. Både arbeidsplasspraksis, kultur, teknologien i seg selv og andre sosiotekniske elementer spiller inn som viktige faktorer for hvordan det nye systemet vurderes og tas i bruk. Det er derfor viktig å ta hensyn til eksisterende informasjonssystemer ved etableringen av et nytt system.

Orlikowskis begrep «Practice lens» i artikkelen «Using technology and constituting structures: A practice lens for studying technology in organizations”  fra 2000, omhandler hvordan teknologi tas i bruk. Orlikowski har som utgangspunkt i studier av teknologiens endringspotensiale at teknologi alltid må ses og vurderes i sammenheng med den enkeltes bruk. Selv om teknologien kan ha effektive egenskaper, er det brukeren som velger å tilpasse den etter hvilke behov den fyller, og teknologien er dermed både et produkt og en prosess. Orlikowski inkluderer derfor undersøkelser av hvordan teknologier tas i bruk, når hun studerer hvordan underliggende organisasjonsstruktur formes av teknologibruk og samtidig er med på å forme hvordan teknologien brukes.

Innføring av ny teknologi i politiet kan bidra til at politiarbeidet i større grad utføres autonomt og mobilt som i filmen «Blade Runner». En hierarkisk ordrestyrt organisasjon kan bli en utfordring å snu, særlig om innføring av ny teknologi og overgangen til en mer kunnskapsfokusert organisasjon krever at politiet i større grad blir kunnskapsarbeidere. I «The Future og Work», skriver Malone (2004) at Web 2.0 i større grad gir muligheter for ledelse av kunnskapsarbeidere, men at denne overgangen innebærer en endring i ledelse fra å legge hovedvekt på å kommandere og å kontrollere, til å flytte hovedvekten til koordinering og kultivering (uten selvfølgelig å oppgi kontroll og beordring helt).

Muliggjør organisasjonsutvikling med bruk av ny teknologi at politiet blir blade runners i 2020?

Advertisements