Det er seks år til 2019. Det året som science fiction-filmen Blade Runner, som kom i 1982, utspilte seg i. I Ridley Scotts dystre framtidsversjon svevde flygende biler over et nedtrykkende og skremmende bylandskap i Los Angeles med høye skyskrapere og flammende tårn i et rødlig lys under en smogfull himmel. Der flyr filmens hovedrolle, politimannen og blade runneren Deckard, spilt av Harrison Ford. Han har fått i oppdrag å finne en gruppe replikanter eller androider som har tatt seg ned til jorda fra en koloni ute i verdensrommet. Harrison Ford svever i lufta i sin flyvende bil på jakt etter replikantene. Harrison Fords Deckard er en politimann med stort ansvar og mye myndighet. Han løser oppdrag fra den flyvende bilen sin. Science fiction-film er fabelprosa om fantastiske reiser, utopier, dystopier og teknologivisjoner der teknologiske nyvinninger og deres innvirkning på samfunnet sentrale temaer.

Det er svært lite trolig at filmen Blade Runner gir et realistisk bilde på hvordan verden ser ut i 2019, men blade runneren og politimannens måte å arbeide på, ute i felten, er ikke helt urealistisk. I rapporten «Politiet mot 2020» fra 2008 presenteres framtidstanker om teknologi og hvordan politiet bør tilpasse egen organisasjonsstruktur framover. I stedet for å snakke om politiets lokale tilstedeværelse, skal man i stedet se på hvordan politiet kan være tilstede. Også digitalt. Med IKT-utviklingen kan politiet være til stede på andre måter enn vi er vant med være seg gående politi i gatene, syklende politiet eller politi i patruljebiler. Politiet skal blant annet bli tilgjengelig via nettet og sosiale medier. Noen av politiets oppgaver skal bli digitale og en del av den digitale økonomien, eksempelvis passkontroll. Pass skal kontrolleres digital og ikke av en politimann i framtiden. Den digitale økonomien kan ses som en forlengelse av det som er kalt informasjonsøkonomi (Arne Krokan 2012).

«Det er bitsenes økonomi, en økonomi der fysiske ting er fraværende og der det tradisjonelle arbeidet i stadig større grad blir erstattet av selvbetjente tjenester på nett av bits.» (ibid s. 23)

Informasjonsøkonomi er en del av moderne økonomisk teori og handler om hvordan markeder fungerer når noen vet mer enn andre. Informasjonsøkonomi kan anvendes både på finansielle markeder og utdanningsvalg, på arbeidsmotivasjon og ufrivillig arbeidsløshet.

Fornyelsen som pågår i forsvaret innebærer omlegging av arbeidet til mer nettbasert arbeid. Dette for å nå målet om en desentralisert organisering. Endringene er basert på forskning som viser at en desentralisert organisasjon kan gi bedre krisehåndtering, en gevinst forsvaret forsøker å oppnå ved å digitalisere arbeidsprosesser. Politiet følger etter Forsvaret. Digitalisering av politiet kan bety et desentralisert og mer effektivt politi. I rapporten fra Politidirektoratet «Politiet mot 2020» fra juni 2008 skisseres nødvendig IKT-tiltak for en modernisering av politiet. Deler av tiltakene er i 2013 allerede en realitet. Politiet i Norge har med IKT-løsningen «Mobiliti» fått et mobilt «kontor» med tilgang til relevante datasystem fra iPad i politibilene. Ny teknologi gir dermed politiet mulighet for å skrive rapporter i politibilene såfremt det er nettilgang der politibilen til enhver til befinner seg på oppdrag.

Bruk av ny teknologi kan gi politiet ressursbesparende effekter. Rapporten «Politiet mot 2020» anslår at det i 2008 mangler 2700 stillinger for å fylle behovet for personalressurser. Teknologiutvikling og digitalisering kan effektivisere politiet. En kan også se for seg at ny teknologi, som gir flere måter å bruke nettet på, setter politiet bedre i stand til å nå målet om en kunnskaps- og lærende organisasjon. Etterforskning av nye og krevende lovbruddstyper forutsetter god kompetanse og tilgang til kunnskap om kompliserte lovbruddformer. Ny teknologi kan også bidra til den sosial kapital i politiet øker både innad i det enkelte politidistrikt og på tvers av politidistriktet. At politiet i dag allerede er på Twitter og Facebook og slik er mer tilgjengelige for publikum, kan ha andre effekter enn økt tillit til at politiet utfører sitt samfunnsoppdrag på rettferdige måter. Politiet får også mulighet til å dele og utvikle sin sosiale kapital. Politiets sosial kapital er viktig både for omdømme og for å oppnå resultater.

Antall oppgaver som politiet utfører er omfattende, og kriminalitetsbildet øker i varierende grad innen ulike lovbruddsgrupper, samt at politiet står overfor nye lovbruddstyper, som krever ny kompetanse, eksempelvis digitalisert kriminalitet, og annen organisert kriminalitet med internasjonale forgreininger.

Politiets arbeid er informasjonsstyrt, og derfor er det interessant om bruk av ny teknologi kan gjøre politiet bedre i stand til å finne og formidle informasjon for å forbedre egen styring og risikovurdering. Politiets baserer seg mest på erfaringskunnskap, men som en lærende kunnskapsorganisasjon forventes det også at politiet anvender standardisert kunnskap, som hviler på formell kompetanse i motsetning til magefølelse. Standardisert kunnskap innebærer også bruk av standarder og teknologi i motsetning til innskytelser og intuisjon. Den standardiserte kunnskapen krever altså en annen holdning, eksempelvis lojalitet til sannhet og vitenskap i motsetning til lojalitet overfor kollegaer. I tillegg må politiet tilegne seg standardisert kunnskap i en stadig læringsdans mellom teori og praksis fritt etter Cato Wadels (1990) forskningsidealer om en runddans mellom teori og praksis.

Avgrensning og problemstilling
Kurset «Teknologiendring og samfunnsutvikling» skal gi innsikt i samspillet mellom teknologi og samfunn, og det er lagt særlig vekt på sammenhengene mellom IKT, samfunns- og organisasjonsendring og endringer i økonomien. I denne besvarelsen vil jeg konsentrer meg om hvordan ny teknologi gir nye muligheter for å bruke nettet til å motta og dele informasjon og å arbeide med kunnskap på standardiserte måter. Siden kurset i særlig grad handler om sentrale trekk ved den kommunikasjons- og informajonsteknologiske utviklingen, er politiet en interessant analyseenhet, siden politiets resultater hviler på hvor god den informasjon de kan innhent er, i tillegg til kvaliteten på kommunikasjon både i arbeidsprosesser og overfor publikum.

I denne besvarelsen vil jeg først beskrive politiets bruk av sosiale media, og hvordan slik aktivitet kan styrke publikums tillit til politiet når politiets bruk av sosiale media «åpner» etaten mot publikum. Vi får ta del i politiets hverdag på nettet. Sosiale medier kan videre bidra til å forenkle arbeidsprosesser når det gjelder å oppklare lovbrudd, fordi de forenkler transaksjoner av informasjon.

Deretter vil jeg se nærmere på om digital teknologi og sosiale medier, kan bidra til at politiet når målsettinger om å arbeide kunnskapsbasert i en lærende organisasjon. Dette ved å se nærmere på MOOC-formen som læringsplattform.
Informasjon om politiet har jeg hentet fra rapporter og tidsskrift, og jeg knytter bidrag derifra til en diskusjon om politiets bruk av sosiale media i forhold til nettverkseffekter, transaksjonskostnader og disruptive teknologi. Problemstillingen i besvarelsen er om sosiale media kan effektivisere hvordan politiet arbeider.
Besvarelsen er todelt: i del en skriver jeg om effekter av at politiet er på sosiale medier som Facebook og Twitter, og i del to skriver jeg om hvilke muligheter politiet som lærende organisasjon kunne ha hatt av en læringsplattform som MOOC.

Kan sosiale medier effektivisere politiet?
Ny infrastruktur for samhandling
Vi som har tilgang til teknologiene smarttelefon, lesebrett, PC eller Mac tar del i en delingsøkonomi, virkeliggjort av Web 2.0, som har dannet en ny infrastruktur for samhandling. Denne teknologien åpner opp for nye måter å kommunisere og dele informasjon på, som på sikt vil være med på å endre organisasjonene våre og måter vi jobber på (Krokan 2012).

Web 2.0 er en populærbetegnelse på den nye situasjonen på World Wide Web med deltagerdrevne, interaktive nettjenester. Med web 2.0 ønsker man å betegne den nye generasjonen sosiale nettjenester som har blomstret opp de siste årene, og som avhenger av aktiv deltagelse fra brukerne for å kunne ekspandere. Her inngår alt fra blogger til wikier og sosiale nettverkstjenester. Grunntanken går med andre ord ut på å ta i bruk kollektiv intelligens, i den forstanden at vi som nettbrukere jobber sammen eller innenfor samme rammer fremfor løsrevet på egen hånd. Eksempler her er hvordan bloggen, med mulighet for tilbakemeldinger og tilhørende diskusjoner, eller profilsider hos tjenester har tatt over mye av markedet for de personlige hjemmesidene som hadde sin storhetstid rundt årtusenskiftet.

Bruken av de nevnte nye teknologiene er bygget opp rundt en digital logikk, som gir nye sosiale strukturer/former for informasjons- og kommunikasjonsdeling. Den nye digitale logikken gir til og med muligheter for transaksjoner.
Alle deltar imidlertid ikke i denne digitale kommunikasjonsrevolusjonen og man kan lett tro at det av den grunn er et betydelig teknologisk skille mellom vesten og andre land, men slik er det ikke. Det går godt an å bruke mobilen fremdeles og endre arbeidsprosessen sin. Jeg synes eksemplet om afrikanske bønder i Afrika viser at teknologi gir muligheter, men at det er i bruk av teknologien framskrittene tas. De digitale teknologier er ikke like utbredt i afrikanske land, men mobilnettet i Afrika gjør det mulig for afrikanere å bruke mobil til andre tjenester enn samtaler. Noen geitebønder i Afrika gjør transaksjoner via mobiltelefon i handelen av geiter.

Mobiltelefoni är idag en av de främsta informations- och kommunikationsplattformarna i många utvecklingsländer och i Afrika växer mobilpenetrationen med 70 procent årligen. Men här gäller fortfarande mycket enkel teknik. Vi i väst pratar Ipad, applikationer och Android men i Afrika är det mesta textbaserat, ofta i form av sms, som rubriker via sms eller att ta in nyhetstips via mobilen. Men man har hittat smarta former för att på ett ekonomiskt hållbart sätt utnyttja begränsningarna. Exempelvis använde sig reportrar som bidrog till ”UgandaWatch” av ett kodsystem för plats och typ av valorolighet – för att maximera utnyttjandet av de 160 tillgängliga tecknen i ett sms.

Før måtte geitebøndene gå en hel dag inn til banken, og en hel dag tilbake når de skulle gjøre en handel. Nå kjøper de geiter via mobiltelefonen sin, som vi kjøper bussbillett via mobilen vår eller bestiller flybilletter. Transaksjonskostnadene har gått betraktelig ned for geitebøndene gjennom mobilhandel. Tiden geitebøndene sparer ved å handle via mobil, kan de bruke til annet arbeid.

Det er imidlertid et digitalt skille mellom oss som har nettilgang og de andre som ikke har det. Med nettilgang kan vi ta del i andre teknologiserte muligheter. Den nye infrastrukturen for digitalisert samhandling åpner for en delingsøkonomi. De nye digitale tjenestene som består av skripter og maler gir oss muligheter til å kommunisere og samarbeide på andre måter. Med web 2.0 kan vi legge ut tekst og bilder, som når ut til mange i det nettverket vi selv er deltakere i, med forgreininger til andre nettverk. Og vi kan kommentere andres tekster og bilder i våre egne nettverk, som når ut til andre nettverk via digitale venner og forbindelser. Web 2.0 har altså muliggjort at tekstmeldingene vi sendte da mobilene kom, nå kan legges ut på sosiale delingsarenaer som Facebook og Twitter, og dermed nå mange flere lesere på en gang.

De nye sosiale media har derfor i seg å redusere transaksjonskostnader, som i eksemplet med de afrikanske bøndene, som i stedet for å bruke to dager og å legge under seg flere kilometer til fots, kan sende en tekstmelding når geita skal selges eller kjøpes. Transaksjonskostnader i den digitale økonomien kan imidlertid reduseres i en helt annen og større skala, når nettverkseffekter slår inn. Både informasjons-, kommunikasjons- og kostander i kroner og øre kan reduseres i den digitale økonomien, når digital teknologi erstatter annen teknologi. De afrikanske bøndenes salg av geiter kunne bli verdensomspennende hadde de hatt digital nettilgang og smartmobiler.

Politiet i sosiale medier
Politiet i Norge bruker både Twitter og Facebook til både å informere publikum og å kommunisere med publikum. Å bruke sosiale media er en strategi som kommer ovenfra fra Politidirektoratet (Politidirektoratet 2008)

Facebookpoliti
Politidistrikter i Norge har egne sider på Facebook hvor de informerer publikum, eksempelvis om ro og orden på konserter (nå sist Justin Bieber-konserten på Telenor Arena), oversvømmelser, trafikkøer, ber publikum om tips i kriminalsaker ved å legge ut videobilder av mistenkt gullsmedraner og så videre. Jeg har «liked» mange politidistrikters FB-sider, og får derfor mye informasjon fra politiet på FB, men jeg deltar sjelden ved å «like» informasjonen politiet gir. Jeg kommenterer også sjelden. Alle mine venner kan se at jeg liker siden, men de får derfor ikke beskjed om noen annen aktivitet fra politiets side, siden jeg ikke er aktiv. Spørsmålet blir da om det er nok å være på FB for å oppnå nettverkseffekter?
«En nettverkseffekt er en karakteristikk som gjør at et gode eller en tjeneste har en økt verdi for en potensiell kunde avhengig av antallet andre kunder som også eier eller bruker godet eller tjenesten».

For at politiet skal få sosiale effekter av å være på FB, er det vesentlig at det skjer en aktivitet på sidene til politiet for at nettverkseffektene skal inntre. Verken teknologien i seg selv eller de digitale mulighetene kan sette i gang aktivitet. Det er det brukeren som gjør. Slik det ser ut på mange av facebookpolitiets sider, gir politiet informasjon ut og mottar også informasjon fra publikum, – eksempelvis når en vei oversvømmes på grunn av vårsmeltingen som foregår nå. Hvorvidt denne aktiviteten genererer nettverkseffekter avhenger av hvorvidt informasjonen på politiets sider deles, altså aktivitet på disse sidene. Er alle som jeg, ganske passive, vil det skje lite, og nettverkseffekten vil da trolig være liten.
Nettverkseffekter eller ei, facbookpolitiet har fått en kanal for å åpne politiet som etat for publikum. Grunntanken om at FB skal være åpen, passer godt for politiorganisasjonen, som tradisjonelt har vært en lukket og hierarkisk organisasjon. FB bidrar kanskje til at vårt bilde av politiet endres? Kan vi her si at de nye sosiale media kan ha en reell effekt ved at politiet kommer nærmere publikum via FB? Og slik gir muligheter for å styrke relasjon til publikum og oppnå større tillit fra publikum?

Twitterpoliti
Politidistriktene i Norge er også på det sosiale mediet Twitter, en slags mikroblogg der det er mulig å poste kun 144 tegn. Jeg følger også disse distriktene, og ser at de bruker twitter til å informere. Twitter er et eksempel på hvordan sosiale medier kan brukes for å nå overordnede strategier i politiet. Oslopolitiet startet med å opprette en konto på Twitter, og der kommuniserer operasjonssentralen om sitt daglige virke. @oslopolitops har 55.000 følgere og en viktig del av oslopolitiets kommunikasjon med innbyggerne (Iversen2012). Under Social Media Awards 2013 fikk Oslo-politiet pris for årets beste twitter:

«Storo: Vi fikk melding om pågående husbråk med kvinneskrik. Da vi kom fram fant vi et sykepleier-vorspiel. Vi forlater stedet snart.»

En slik pris er omdømmebyggende, og positivt for politiet som får vise noe av sin sosiale kapital og menneskelige sider. Oslopolitiet tvitrer i gjennomsnitt 20 meldinger i døgnet fra Operasjonssentralen, og oppgir at de bruker twitter kun som en informasjonskanal, siden de ikke har mulighet til å kommunisere tilbake.

Det finnes også eksempel på at politiet har oppklart lovbrudd ved å bruke Twitter. Politiet i Sør-Trøndelag oppklarte et ran av en gullsmed i Midtbyen i Trondheim. Ved og tvitre om ranet fikk politiet inn tips fra følgere og følgeres følgere på Twitter, som førte til at politiet hurtig kunne oppklare ranet. Dette eksemplet viser at politiet har nytte av hvordan delingskulturen virker på sosiale media. Informasjon går raskt og når fram til mange.

Politiets nærvær på sosiale media kan være tillitsskapende
Politiet er helt avhengig av et godt tillitsforhold mellom seg og befolkningen for å løse oppgavene sine enten det er å opprettholde alminnelig orden, trafikksikkerhetsarbeid, organisering av rednings- og leteaksjoner, forebygge og forhindre straffbare handlinger, beskytte lovlydig virksomhet samt å etterforske eller å oppklare lovbrudd

Sosiale media, som Facebook og Twitter kan være viktige kanaler for «tillitsskaping» for politiet. Her kan politiet være sine egne redaktører og bestemme hva som skal formidles og hvordan. Som i dag den 16. april 2013 på FB, mens alle fjortiser venter på Justin Bieber, informerer politiet i Akser og Bærum om at det går shuttelbusser fra to holdeplasser i Oslo til og fra konserten på Fornebu Arena. De informerer samtidig om at verdisaker må sikres i innerlommer med glidelås både på vei til, under og på vei fra konserten.

Asker og Bærumpolitiet viser via FB og sosiale media sin tilstedeværelse på konserten allerede før konserten, og de får gitt informasjon som kan forebygge både trafikkaos, tyveri og muligens køer på andre transportmidler. Det er 2287 personer som liker Asker og Bærum politidistrikt. I politikontekst vil nettverkseffekten i dette eksemplet om politiet og Justin Bieber-konserten, vise seg ved at informasjon, som politiet la ut på FB, øker i verdi når flere får den samme informasjon. Følger også de fleste politiets oppfordringer, kan risiko for lovbrudd og skader reduseres. Men som sagt det avhenger av brukernes aktivitet i forhold til den informasjonen som politiet legger ut.

Politiarbeidets mangfold synliggjøres via sosiale media
Web 2.0 med Twitter og Facebook muliggjør altså at politiet kan fortelle oss hva de holder på i en helt annen grad og på helt andre måter enn før. Muligens kan myter om politiet være i ferd med å endre seg takket være sosiale media. Politiets oppgaver er ikke bare de skarpe oppdragene. Politiforskning, både nasjonalt og internasjonalt viser det samme at politifolk selv beskriver mye av det de må gjøre som «ikke egentlig politiarbeid».

I 1970 publiserte sosiologiprofessor emeritus Egon Bittner “The Functions of the Police in Modern Society”, en av politisosiologiens klassiskere. Bittner var generelt opptatt av politiets rolle og funksjon i samfunnet og i hans mest betydningsfulle verk forklarer han at politiets hovedfunksjon beskrives av myndigheten til å bruke makt. Bittner beskrev også andre viktige politiroller, som eksempelvis politiet som fredsskapere.

Det er mandatet til å utøve makt de fleste av oss hovedsakelig knytter politiet til. Noen truer til og med om å gå til politiet om de ikke får viljen sin igjennom. Av den grunn finnes også mange myter om politiet. Vi tror de kun jakter på lovbrytere og etterforsker voldtekter, ran og vold. I en gjennomgang av ordenstjenesten i Oslo fant Furøy (2012) ut at virkeligheten viser at ordenspolitiets hverdag i liten grad preges av kriminalitet, alvorlige hendelser eller action.
Via Twitter og Facebook får vi et innsyn i politihverdagen og hva politiet gjør, og dette er informasjon som kan føre til at vi får større tillit til politiet. Gjennom informasjonen kommer vi nærmere politiets hverdag.

«Politiets omdømme er resultat av hva politiet gjør og hvordan dette kommuniseres til publikum. Det er ikke lenger tilstrekkelig å inneha en formell maktposisjon for å framstå som en autoritet. Flere faktorer som god evne til å kommunisere, skape forståelse for prioriteringer, yte kvalitet og evner til å møte behov er med på å bestemme autoritet»(Politidirektoratet 2008).

Politidirektoratets publikumsundersøkelse fra 2007 viser at 84 % av befolkningen har svært eller ganske stor tillit til publikum. Synovates årlige omdømmemåling av politiet viser at politiet er blant de fem etatene i undersøkelsen «Profil norske etater og organisasjoner» med best omdømme (Politidirektoratet 2008). Dette er målinger som skjedde før politiet tok i bruk sosiale media. Om sosiale media har effekt som tillitsbyggende kan kanskje måles i framtidige opinionsundersøkelser alternativt en undersøkelse om sosiale effekter ved bruk av sosiale media.

Sosiale medier virker hurtig
Sosiale medier gir også andre gevinster enn at publikum kan få større tillit til politiet. Kommunikasjon og informasjon i sosiale media kan også omtales i økonomisk termer. Når man ser på hvordan sosiale media kan bidra til at det blir enklere og hurtigere å informere uten at kvaliteten på informasjonen forringes, omtales som reduserte transaksjonskostnader. Å gi fra seg informasjon til publikum, eller å finne informasjon fra politiet, er betraktelig mer tilgjengelig når vi har fått en ny og digital infrastruktur som legger til rette for kommunikasjon med politiet.

Bruk av digital teknologi kan redusere kostander i flere ledd og på kvalitativt ulike måter som til syvende og sist resulterer i en økonomisk kostnadsreduksjon enten på organisatorisk (mesonivå) eller på samfunnsnivå (makronivå). I eksemplet om politiet som raskt fikk informasjon i tilknytning til et ran via Twitter, kan man si at Twitter som tilgjengelig kommunikasjonskanal reduserte kostander knyttet til informasjonstransaksjoner. Twitter forenklet informsjonskjeden. Informasjon fra publikum kom direkte på twitter og Twitter spredde selv denne informasjon til følgere og følgeres følgere som fulgte med i tråden. Det var ikke behov for at hver og en hver for seg ringte inn sine tips til sentralbordet eller operasjonssentralen med muntlig informasjon som kunne gått tapt i telefonoverleveringen. Eller via e-post. Informasjon kom skriftlig, direkte og raskt til politiet på operasjonssentralen fra flere publikumere. Dette reduserte belastninger på operasjonssentral og sentralbord. Informasjon er politiets viktigste eiendel i arbeidet med å løse lovbrudd, og kommunikasjonskanaler der informasjonsdeling er mulig, kan derfor bli til stor hjelp for politiet når saker raskt skal oppklares. Man skal ikke se bort ifra at politiets responstid ble redusert av at sosiale medier brakte verdifull informasjon raskt videre til politiet.

Under terrorhandlingene på ved Regjeringskvartalet og på Utøya 22.7.2011 benyttet sykehusene Twitter for å få tak i blodgivere med spesifikke blodtyper. Og med twitter ble det mulig for sykehusene å skaffe nok blod på kort varsel (Krokan 2012).

Nye arbeidsprosesser i politiet med sosiale media
Arbeidslivet utvikler seg mot andre arbeidsprosesser som åpner for større åpenhet og bevegelighet. Informasjonsteknologi har gjort det mulig å være på jobb uten fysisk å være til stede. Vi kan gjøre jobben hjemmefra på e-post, mobil og tilgang til intranettet. Informasjonsteknologien har bygget ned organisasjonenes fysiske grenser, – de organisatoriske grensene er der, men de har blitt mindre fysiske (Sørhaug 2001). Arbeidet er i ferd med å bli en tilstand, og ikke en tid og et sted. Man er ikke lenger på jobb, men i jobb. Informasjonsteknologi har endret arbeidslivet på den måten at mange oppgaver kan løses hvor som helst og når som helst. I den klassiske industrialismens arbeidsformer var det greit å være «on time». Med informasjonsteknologi holder det å være online av og til. Høyskolelektorer kan ta arbeidsdager hjemme, akkurat som enkelte ansatte i kommuner og andre statlige organisasjoner kan. Bare du er online, tilgjengelig kan arbeidet utføres hjemmefra. Informasjonsteknologien gir hermed en slags Empowerment til arbeidstakerne, som selv kan bestemme over hvor de skal jobbe fra.

Det er snakk om en ny sosial kontrakt i arbeidslivet (Sørhaug 2001), og den nye typen sosial kontakt passer godt for kunnskapsarbeideren, som skal jobbe med og av kunnskap. Ordenspolitiet jobber i politibilene sine, og på politihuset hvor de må dra for å skrive rapporter på hendelser de har løst. Politiet kan ikke jobbe hjemmefra, men nettilgang og teknologien som utviklet iPad har gitt ordenspolitiet en større frihet. Politiets satsning på bruk av iPad i politibilene gjør at politibilene slipper å kontakte operasjonssentralen når de skal ha informasjon. Politibetjentene kan selv søke denne informasjonen. Ordenspolitiet blir dermed mer selvhjulpne på å få tak i nødvendig informasjon for å løse oppdraget. Den autonomien iPad gir politiet ute i felten, endrer arbeidsprosessen, ved at ordenspolitiet ikke trenger å gå innom et ledd for å få tak i informasjonen. De har direkte tilgang til informasjonen selv. Her kan man si at iPad og nettilgang reduserer transaksjonskostnadene forbundet med å søke opp eiere av biler.

UP-politibetjentene i UP-distrikt 3 jobber raskere og mer effektivt etter at de fikk iPad i politibilen, som har blitt et kontor (Hansen 2012).

«Før måtte vi be operasjonssentralen om hjelp til å sjekke førerkort eller begjæringer på biler. Nå gjør vi jobben selv. Når
vi stopper en bilist ute på landeveien, kan vi med noen tastetrykk finne ut om dette er en person vi bør vi bruke tid», sier Linda Rolandsen og fortsetter:
«Det føles godt å slippe å mase på operasjonssentralen. Vi vet at de ofte har det travelt. Kanskje er de opptatt av et ran eller en trafikkulykke. Da kan det bli heft når vi er på sambandet for å spørre om et bilskilt».

UP-sjef Runar Karlsen uttaler seg i tidsskriftet Norsk Politi (Hansen 2012) at bruk av teknologi i kombinasjon med effektiv metodebruk profesjonaliserer innsatsen fra politiet. Han registrerer at resultatene blir bedre år for år selv om personalressursene er de samme. Dette er nok et eksempel på at ny digital teknologi reduserer transaksjonskostnader og at gevinsten kan måles i at samme antall politi får gjort mere. I rapporten Politiet mot 2020 anslås det at politiet mangler 2700 politi. Med digital teknologi kan man tenke seg at noen av denne ressursmangelen kan reduseres.

Mobiliti politi
Politiet har planer om å benytte digital teknologi i enda større grad enn bare å redusere henvendelser til operasjonssentralen når politipatruljen trenger å sjekke registre. Framtidsvisjoner, som direktør i PDMT Lars Bøhler presenterer i tidsskriftet Norsk Politi (nummer 4, 2012), forteller om større beredskap når digitaliserte oppgaver frigjør ressurser. iPadene vil flytte flere politifolk ut av sine kontorer slik at de kan jobbe fra bil og direkte på åstedet. I tillegg har ny teknologi og nytt utstyr gjort det mulig med lanseringen av MOBILITI-løsningen. Politiet har i dag via Mobiliti tilgang til relevant og oppdatert informasjon på mobile løsninger uavhengig av tid og sted. Egen informasjon kan også raskt gjøres tilgjengelige for andre som har behov for denne informasjonen. Polititjenestemenn vil hele tiden være i bevegelse og jobbe i team og prosjekter uavhengig av politidistrikter. Etter hvert som denne måten å jobbe på blir vanlig, trenger politiet færre lokaler. Bøhler mener at ti prosent av reduksjon av dagens leieutgifter vil bli frigjort til operativ tjeneste.

Motstand mot ny teknologi i politiet?
Byråkratisk og ordrestyrt

Sosiale medier har gått fra å være en helt privat og fritidsbasert arena til å bli et område for det offentlige og arbeidslivet. Det er ikke problemfritt at sosiale media tas i bruk i organisasjoner, fordi bruk av sosiale media kan komme i veien for etablerte kommunikasjonsformer i en organisasjon. Hierarkiet ble opprettet nettopp for å koordinere informasjon og kommunikasjon i «linje» i organisasjon, fra øverste sjikt der lederne er plassert og nedover i organisasjonen. En slik organisering av informasjonen sikrer at informasjonen kom fram, men ikke at aktører som er involvert i arbeidsprosessen involveres. Sosiale media endrer dette når informasjonen kan deles grenseløst. Sosiale medier utfordrer på denne måten både formelle og kanskje formelle maktstrukturer i en organisasjon når de åpner for en annen og mer inkluderende måte å kommunisere på (Krokan 2012).

Politiet er en regelstyrt hierarkisk organisasjon, noe som kan medføre utfordringer når arbeidsprosesser skal endres. Et viktig spørsmål, som for øvrig er for omfattende for denne besvarelsen, er om nye kommunikasjons- og informasjonsteknologier vil medføre en mer helhetlig standardisert måte å arbeide med kunnskap på og om ny digital teknologi også fører til endring av ledelsesformer i organisasjonen.

Samspill mellom teknologi og sosiale prosesser
Orlikowski og Iacono (i Larsen 2012) beskriver det komplekse og gjensidige samspillet mellom teknologi og sosiale prosesser. I forskning på hvilken påvirkning IKT har på en organisasjon, er det vanlig med to ulike perspektiver; enten at teknologien kan løse alle utfordringer eller at sosiale prosesser er det eneste avgjørende for om IKT «virker». Orlikowski (i Larsen 2012) mener at den beste tilnærming til forskning på dette, er å se på kvaliteten på samspillet mellom teknologi, sosiale samspill og mennesket i organisasjonen. Det er utfallet av dette samspillet som avgjør om ny teknologi endrer arbeidsprosesser. Det betyr at alle politiet må oppleve at digital teknologi og sosiale media innebærer en forenkling av arbeidsprosesser. Skjer det motsatte, at politiet opplever at teknologien er vanskelig eller at det ikke er betydningsfullt å bruke den, vil det by på problemer å få innført ny teknologi. Olsvold (2005) fant i en studie av intranett som kommunikasjonskanal ved Sør-Trøndelag politidistrikt at ledere som skulle informere via intranett, ikke gjorde dette i noen særlig grad. En sentral årsak til dette var at øverste leder, politimesteren, ikke hadde signalisert at intranett var en viktig informasjonskanal, ifølge informantene i Olsvolds undersøkelse. En annen årsak hang sammen med at informantene var endringstrøtte. De hadde nettopp lært seg den gamle versjonen av intranettet, da de ble presentert for det nye intranettet, som var tema i Olsvolds undersøkelse.

Er ikke teknologien enkel å bruke, meningsløs eller den fører ikke til en forenklet arbeidsprosess, kan det være vanskelig for en organisasjon å tvinge den nye teknologien på sine ansatte. Motsatt, hvis ledelsen i en organisasjon ikke legger til rette for bruk av ny teknologi for å forenkle arbeidsprosesser, kan forsøk på å innføre ny teknologi havarere. Clay Shirkeys tese om at vi først skaper teknologi, så former teknologien oss er en forenkling av dette komplekse samspillet.
I prosessen fra teknologien er skapt og til at arbeidsprosesser lar seg forme av teknologien, er det flere runder med prøving og feiling. Chae og Pool (2005) viser at ny teknologi alltid er problematisk sett i lys av tidligere eksisterende systemer. Både arbeidsplasspraksis, kultur, teknologien i seg selv og andre sosiotekniske elementer spiller inn som viktige faktorer for hvordan det nye systemet vurderes og tas i bruk. Det er derfor viktig å ta hensyn til eksisterende informasjonssystemer ved etableringen av et nytt system.

Bruken av teknologi er viktig for suksess
Orlikowskis begrep «Practice lens» fra 2000, omhandler hvordan teknologi tas i bruk. Orlikowski (2000) har som utgangspunkt i studier av teknologiens endringspotensiale at teknologi alltid må ses og vurderes i sammenheng med den enkeltes bruk. Selv om teknologien kan ha effektive egenskaper, er det brukeren som velger å tilpasse den etter hvilke behov den fyller, og teknologien er dermed både et produkt og en prosess. Orlikowski inkluderer derfor undersøkelser av hvordan teknologier tas i bruk, når hun studerer hvordan underliggende organisasjonsstruktur formes av teknologibruk og samtidig er med på å forme hvordan teknologien brukes.

Torill Iversen (2012) fant ut i sin studie av om digital kompetanse kan effektivisere politiet at det i liten grad stilles krav til medarbeidernes og ledernes IKT kompetanse. Det stilles større krav til at medarbeiderne klarer å utføre sine oppgaver. Dette funnet er interessant fordi slik holdninger sier noe om at politiet skiller mellom IKT kompetanse og arbeid. For at sosiale media skal bli nyttige verktøy for flere enn de som arbeider på operasjonssentralen eller av egen interesse tar i bruk digitale verktøy i arbeidet, er det behov for at politiorganisasjonen i alle ledd anser IKT som en nødvendig del av det å utføre sine oppgaver godt.

I «The Future og Work», skriver Malone (2004) at Web 1.0 i større grad gir muligheter for ledelse av kunnskapsarbeidere, men at denne overgangen til informasjonsteknologi innebærer en endring i ledelse fra å legge hovedvekt på å kommandere og å kontrollere, til å flytte hovedvekten til koordinering og kultivering. Uten selvfølgelig å oppgi kontroll og beordring helt.
I en hierarkisk ordrestyrt organisasjon som politiet kan det derfor være nødvendig å forberede alle ledd på hva en overgang til arbeidsprosesser med digitale løsninger nødvendiggjør av andre type endringer når det gjelder «ordrekultur», «politiet som kunnskapsarbeider», og så videre.

Kan en digital læringsplattform effektivisere i politiet?
Kunnskapsbasert politiarbeid

Det er ikke tilstrekkelig å beherske digital teknologi, framtidens politi skal også være kunnskapsrik. I PODs rapport «Politiet mot 2020» skal kunnskapsarbeid omfatte hele politiorganisasjonen og danne grunnlag for prioriteringer, fokusområder og strategier på kort og lang sikt. Dette forutsetter kunnskap om bakenforliggende årsaker til kriminalitet, lokale forhold, regionale og nasjonale sammenhenger, samt hvilke mekansimer som fører mennesker inn i kriminalitet. Politiets virksomhet skal videre skje i samspill og samarbeid med kommunen, lokalsamfunnet og andre relevante aktører (s. 7 i Politiet mot 2020: 2008).

Det kan høres ut som om den kunnskapsbaserte virksomheten skal ligge utenfor det operative politiet, men det stemmer ikke. I bildet av framtidens politi skal også generalisten i framtiden ha kompetanse på spesielle områder. Den teknologiske utviklingen og et mer komplisert kriminalitetsbilde krever dette (Politidirektoratet 2008).

Erfaringskunnskapens betydning
Politiet må stole på erfaringene sine når de utfører sine oppdrag. Politiarbeid er mangfoldig og suksess avhenger av at nødvendig informasjon samles og at erfaringer deles. I boka «Politiblikket» skriver Liv Finstad at blikket er viktig, det vil si politiets måte å tolke en situasjon på. Politiblikket kontrasteres mot publikumsblikket, altså publikums måte å se og vurdere en hendelse på. Forholdet mellom politi og publikum er et samarbeidsprosjekt, som er preget av tillit og fortrolighet, men som også bærer i seg kimen til dyp konflikt. Subjektivitet og sosialt konstruerte virkeligheter aksepteres verken av publikum, fornærmede eller lovbrytere. Vi lever i et kunnskapssamfunn, der vi forvente at avgjørelser fattes på et kompetent grunnlag. Hvis politiets vurderinger viser seg å ikke ligge trygt på kompetanse kan dette skade omdømme til politiet og publikums tillit til politiet.

Politiets baserer seg mest på erfaringskunnskap. Erfaringsbasert kunnskap rangeres høyere enn standardisert kunnskap av politiet (Gundhus 2009). Som en lærende kunnskapsorganisasjon forventes det også at politiet anvender kunnskap, som hviler på formell kompetanse i motsetning til magefølelse. Standardisert formell kunnskap innebærer bruk av standarder og teknologi i motsetning til innskytelser og intuisjon. Den standardiserte kunnskapen krever altså en annen holdning, eksempelvis lojalitet til sannhet og vitenskap i motsetning til lojalitet overfor kollegaer.
Politiorganisasjonen skal i større grad bli en kunnskapsstyrt organisasjon (POD 2008). Å snu politiorganisasjonen mot en kunnskapsstyrt organisasjon basert på formell kunnskap byr på utfordringer. Det er ikke nok at lederleddene er kompetente og styrer etaten etter sin kunnskap og kompetanse. Den enkelte politimann og politikvinne må gis tilgang til og rom for å utvikle og foredle kompetansen sin. Lederne må legge til rette for at kontinuerlig læring og kontinuerlig undervisning bygges inn i jobben for at kunnskap skal styre en organisasjon (Drucker 1999).

Digital læringsplattform for erfaringsdeling og refleksjon
Vi er vant til å være i en setting der læreren er i samme rom som oss fysisk. Og vi sitter sammen med medelever, som vi lærer sammen med. Professor John Hattie (i Kjensli 2009) viser i sitt enestående studie om hvilke faktorer som bidrar til bedre læring hos elever det vi kanskje alle elever har visst hele tiden. Han gjennomgikk 800 metaanalyser og kom fram til at det er kvaliteten på læreren som gir best resultater. Tar vi dette videre, at kvaliteten på læreren også i høyere utdanning gir best læring hos studentene, kan nettbaserte kurs bidrar til at flere får tilgang til de beste lærerne.
Disruptive teknologi, teknologi som er enklere, billigere og ofte mer praktisk enn etablerte teknologier, kan gjør det enklere for politiet å jobbe med kunnskap og å dele erfaringer. Ved hjelp av disruptive teknologi kan læring og undervisning bygges inn i jobben via en digital læringsplattform.

«The term «disruptive technology» has been widely used as a synonym of «disruptive innovation», but the latter is now preferred, because market disruption has been found to be a function usually not of technology itself but rather of its changing application.”

Massive Open Online Courses, MOOC er et eksempel på en disruptive teknologi. MOOC er en form, som digitale teknologier har muliggjort. Denne formen for læringsplattform, som fler og fler universitet over hele verden etablerer, gir muligheter for en nettbasert læring der flere tusen kursdeltakere deltar aktivt i det samme kurset og deler sine erfaringer, ideer, tanker og spørsmål relatert til kursets innhold.

MOOC er en utdanningsteknologi, som er blant de store innovasjonsområder i verden, der vi vil se helt andre måter å organisere læreprosesser på, med kombinasjoner av online- og offline-aktiviteter som bærebjelker (Krokan 2012).
Samfunnsendringer og økt innvandring til Norge, krever at politiet har kulturforståelse og kompetanse når det gjelder å forstå mangfoldet av innbyggere som de møter i arbeidet sitt. Erfaringsbasert kunnskap er viktig for politiet, men for å erverve en større kulturforståelse er politiet nødt for å søke kunnskap ved høyskoler og universitet som tilbyr kurs i kulturforståelse og mangfold.

Om universiteter og høyskoler med kompetanse på dette området laget kurs etter en MOOC-modell, ville dette også være tilgjengelig kurs for politiet. Økonomiske og ressursmessige gevinster for politiet ved å delta på MOOC-kurs ville være at de fleste politimenn og kvinner kunne delta og slik sikre at hele etaten fikk det samme kurset og den samme kunnskapen. Å benytte en gratis digital læringsplattform, ville også spare ressurser knyttet til tid borte fra arbeidet, tid og kostander knyttet til reise, og det kunne gi overordnede læringseffekter ved at politifolk fra hele Norge deltok på det samme kurset, og delte sine erfaringer der.

Utfordringer for Politidirektoratet og Politihøyskolen ligger i å fokusere på hvordan systemisk læring kan fremmes, det vil si hvordan hele politiet kan lære av det som finner sted i politidistriktene (nasjonal læring). Tenk om Politihøyskolen utformet MOOC-kurs i kulturforståelse og mangfold med professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen. En slik plattform kan være et skritt mot å skape en nasjonal plattform for erfaringsdeling i tillegg til en god mulighet for politiet å lære om et viktig tema fra en av de beste professorene. En kunne kanskje med en slik digital løsning også løse problemet med å omgjøre individuell læring til kollektiv læring, og slik å skape varig endringer og å få etablert en organisatorisk læring.

I et kurs om kulturforståelse og mangfold kunne blant annet romfolket være tema. Politiets ulike erfaring med romfolket i ulike politidistrikt kan deles i et MOOC-kurs, og videre benyttes som en erfaringsbasert kunnskapstype som underbygger tallmateriale. Denne erfaringsdelingen kan resultere i nye metoder for å løse utfordringer knyttet til at romfolket kommer til Norge uten bolig, arbeid eller inntekt. Politiets erfarings baserte kunnskap kan i en MOOC blir en form for kvalitative forskningsdata de har om eget arbeid, et selvrefleksivt arbeid.

I kronikken «Myter om sosiologifaget ved Politihøgskolen» i tidsskriftet Politiforum, skriver Birkeland, Winnæss og Aas at:

«Sosiologifaget skal stimulere studentene ved Politihøgskolen til å spørre hvorfor ting er slik de er, interessere seg for hva som ligger bak eller under og til å ville finne ut hvordan enkelte situasjoner eller fenomener henger sammen med andre. Og ikke minst: Utvikle evnen til å se seg selv, sin egen praksis og konkrete virkelighet fra utsiden – legge an et kritisk perspektiv på politipraksisen.»

Dette skrives, fordi det etter 22. juli 2011, har spredt seg holdninger om at sosiologi ikke er nyttig kunnskap. Det er viktigere å lære operativt politiarbeid etter 22. juli 2011 for at beredskapen skal økes. Til dette svarer forfatterne av kronikken at:

«Nesten ingen hevder at erfaringene fra 22. juli viser behov for mer vekt på kritisk refleksjonsevne, vurderingsevne og situasjonsforståelse. Men var det ikke nettopp noe av dette som manglet 22. juli?»

Undervisning på MOOC kan legg til rette for refleksjon og erfaringsdeling, og undervisning i et fag som sosiologi kan vise noe av politirollens kompleksitet, hva politiets samfunnsmandat innebærer. Hva slags makt politiet besitter og politirollens mer symbolske sider. Dette er viktig bakgrunnskunnskap for politiet, som utfører sine oppgaver i samfunnet, og som derfor får sine krav til kompetanse og profesjonalitet endret når samfunnet endrer seg. Cato Wadel (1991) beskriver den samfunnsvitenskapelige forskningsmetoden som en runddans mellom teori og praksis. Kun ved å gå fra empiri tilbake til teorier skaper vi ny kunnskap, mener han. Hans metode er vel anvendt av forskere, og kunne også la seg anvendes i politiets arbeid med erfaringsbasert kunnskap. Med en læringsplattform som MOOC tilgjengelig, ville alle politifolk i Norge delta i aktuelle kurs samtidig, og jobbe med teori (formell kunnskap) og erfaringsbasert kunnskap. Læring i MOOC muliggjør en overgang mellom to utviklingsnivåer, en aktuell sone som beskriver den allerede etablerte kunnskapen og en proximal sone som definerer det den lærende er på vei mot. Området i mellom kalles utviklingssonen. Sosiologi kan styrke politiets operative egenskaper. Å være operativ vil si å være i stand til å løse sine oppgaver på en god måte.

Et lukket MOOC-kurs er i seg selv en motsetning. Arne Krokan forteller om professoren som sluttet ved Standford University og opprettet et MOOC-kurs i kunstig intelligens, som nådde ut til 160 000 studenter over hele verden. For politiet ville det være uheldig om kurset var åpent for alle. Det ville vanskeliggjøre den viktige erfaringsdelingen, som en MOOC åpner for. Selv om MOOC er et begrep, og står for et åpent kurs for hundretusenvis av deltakere, kan man tenke seg at MOOC-formen kan benyttes i organisatoriske sammenhenger, som eksempelvis i et landsdekkende politi. Fordelene med MOOC-formen er at den er interaktiv, og basert på at deltakere deler. Udacity, en MOOC, tilbyr “learning by doing” med interaktive prosjektbaserte øvelser, videoer som gjør læring gøy, engasjerte instruktører, realistiske eksempler og virtuelle feltreiser, forum og møtepunkter med andre engasjerte medstudenter, som kan være en støtte i læreprosessen. Jeg ser for meg at dette er en type læreplattform som passer for et politi som er vant til action.

Avslutning
Det er ikke enkelt å måle om en organisasjon som politiet kan bli mer effektive ved bruk av sosiale medier. Hvilken effekt skal måles? Antall etterforskede og oppklarte saker? Operativ bemanning? Responstid?
En måte å måle om politiet blir mer effektive, er å finne ut om den enkelte politiansatt opplever at sosiale medier gjør arbeidsdagen enklere. Siden jeg har brukt sekundærlitteratur og offisielle planer for hvordan politiet skal organiseres i framtiden, kan jeg ikke svare på problemstillingen i denne besvarelsen på noen annen måte enn at det ligger potensiale i sosiale media for politiet å bli mer effektive. Nettverkseffekter og reduserte transaksjonskostnader ved bruk av sosiale media som Twitter, Facebook og en alternativ MOOC-form, kan effektivisere arbeidsprosesser og organisatoriske endringer for å etablere en lærende organisasjon.

Politiets bruk av sosiale media kan styrke publikums tillit til politiet, ved at politiet beskriver hverdagen sin og hvilke oppgaver de utfører gjennom den informasjonen de gir ut til publikum. Politiet åpner via sosiale media opp for innsyn i hvordan det jobbes i politiet. Sosiale media kan også legge til rette for erfaringsdeling både innad i og på tvers av distrikter, og bidra til selvreflektering og læring på områder politiet trenger utvikling på for å holde tritt med samfunnsutviklingen.

Analysen er halvveis på grunn av at jeg ikke bruker empiri, men med en gjennomgang av rapporter og annen forskning på politiet, reiser jeg en del problemstillinger som kan være aktuelle å se nærmere på. Særskilt synes jeg at problemstillingen om læringsplattformer som MOOC kan redusere kostander som reiser og tid på noen kurs, og slik frigjøre enda flere ressurser for politiet, ville være interessant å undersøke nærmere. Om en MOOC-form har potensiale til å bli en mer effektiv læringsplattform enn stasjonære kurs, hadde også vært interessant å se nærmere på.

Litteraturliste
Bittner, Egon (1979): “The Functions of the Police in Modern Society. A review of background factors, current practices and possible role models”. Cambridge, Mass.: Oelgeschlager, Gunn & Hain.
Chae og Pool (2005): The surface in emergence in systems development; agency, institutions, and large-scale information systems”. European Journal of Information systems, 14 (1).
Drucker, Peter F. (1999): Knowledge-Worker Productivity: The Biggest Challenge. California: California management Review; vol. 41, nr 2.
Finstad, Liv (2000): Politiblikket. Oslo: Pax Forlag
Furøy; Wictor (2012): «Orden i gata. En studie av ordensforstyrrelser i Karl Johansgate 1998-2008. Hva er det og hva bør gjøres med det- ett blikk på ordenspolitiets hverdag». Politihøyskolen: Master i politivitenskap 2012.
Gundhus, Helene (2009): For sikkerhets skyld. IKT, yrkeskulturer og kunnskapsarbeid i politiet. Oslo: Unipub.
Hansen, Kåre M. (2012): Forelsket i en padde. Tidsskrift Norsk politi: Digitale sporhunder. nr 4/ desember 2012.
Hansen, Kåre M. (2012): Lukt og droner i politiet. Tidsskrift Norsk politi: Digitale sporhunder. nr 4/ desember 2012.
Iversen, Torill (2012): Effektivisering av politiet – nye IKT-løsninger eller økt kompetanse? NTNU: Master i organisasjon og ledelse, spesialisering i organisasjon, teknologi og nyskaping.
Krokan, Arne (2012): Smart læring. Hvordan ikt og sosiale medier endrer læring? Bergen: Fagboklaget.
Krokan, Arne (2008): Den digitale økonomien. Trondheim: Cappelen Akademisk forlag
Malone, Thomas W. (2004): The Future of Work. How the New Order of Business Will Shape Your Organization, Your Management Style, and Tour Life. Boston, Massachusetts: Harvard Business Scholl Press.
Olsvold, Gro (2005): Innholdsbidrag til politiets intranett. Institutt for sosiologi og samfunnsvitenskap, Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet (NTNU) : Mastergrad i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi.
Orlikowski (2000): «Using technology and constituting structures: A practice lens for studying technology in organizations”. Organization Science, 11, 404-428.
Politidirektoratet (2011): PBS I. Politiets beredskapssystem del 1. Retningslinjer for politiets beredskap. OSLO: Politidirektoratet.
Politidirektoratet (2008): Politiet mot 2020. Bemannings- og kompetansebehov i politiet. Rapport. Oslo: Politidirektoratet 30. mai 2008.
Sørhaug, Tian (2001): Fra ontime til online. Mot en ny sosial kontrakt? Arbeid, kunnskap og organisering i den «nye» økonomien. Horisont. Næringspolitisk skriftserie 2001: 1 (1)
Wadel, Cato (1991): Feltarbeid i egen kultur. En innføring i kvalitativt orientert samfunnsforskning. Flekkefjord: SEEK AS
Nettbaserte kilder:
Kjensli, Bjørnar (2009): Bedre lærere avgjørende. http://www.forskning.no/artikler/2009/januar/207552
http://arnek.wordpress.com/2012/01/26/professor-endrer-laereprosesser-slutter-pa-stanford/.
http://videre.ntnu.no/shop/courses/displayitem.do?dn=uid=nv12975,ou=ntnuvproducts,dc=ntnu,dc=org&decorator=open_master&confirm=true
http://no.wikipedia.org/wiki/Web_2.0
http://www.medievarlden.se/diskussion/2011/06/i-afrika-ar-mobilen-storst
http://no.wikipedia.org/wiki/Nettverkseffekt
http://dittoslo.no/indre-by/nyheter-indre-by/oslo-politiets-beste-twitter-gullkorn-1.7755020
http://www.jstor.org/discover/10.2307/2092019?uid=3738744&uid=2129&uid=2&uid=70&uid=4&sid=21102063972861
http://www.forskning.no/artikler/2004/desember/1101723350.15
https://en.wikipedia.org/wiki/Clay_Shirky.
(http://en.wikipedia.org/wiki/Disruptive_innovation)
http://p3.no/filmpolitiet/2012/06/kinosommeren-1982-blade-runner/
http://no.wikipedia.org/wiki/Dystopi
http://folk.uio.no/karlom/ny_innsikt.htm .
http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-II/mod/Taler-og-artikler-arkivert-individuelt/2004/forsvaret_del_moderne_norge.html?id=268317.
http://www.bi.no/forskning/Nyheter/Nyheter-2011/Mer-effektiv-krisehandtering/
http://www.magma.no/sosial-kapital-hvor-staar-vi-i-dag
http://www.aftenposten.no/meninger/Vekk-med-timelister–7179508.html#.UXEOUHQ4Xrc
http://www.politiforum.no/id/5075

Advertisements